Magnhild og Jason Harral

Magnhild og Jason Harral

Med kurs for Benin, Afrika

Magnhild og Jason Harral er tatt opp som misjonærer i Adventist Frontier Missions. Her kan du følge dem hele veien, fra forberedelser til utreise.

Vivianne

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Wed, February 22, 2012 17:43:26

Vivianne satt på gulvet med munnen full av spaghetti. Hun så rundt seg med de store, pene øynene sine. Suzy sa at Vivianne snakket enda mindre fransk enn meg, så da sier det selv at vi ikke kunne ha noen samtale. Dette var i 2009, da jeg kom på et to-ukers besøk.

Den første sabbaten vi var i menigheten i Natitingou, fikk vi en varm velkomst av menighetsmedlemmene. Mange av dem husket meg fra da jeg var her for to år siden, og noen av dem sa de hadde bedt for oss lenge.

“Simeon? Augustin? Donné?” Jeg prøvde å matche de navnene jeg husket med de barne jeg kjente igjen. De fleste barna jeg husker kommer fortsatt i kirka hver sabbat, og de jeg huska navnet på var spesielt begeistra for å se meg. Det var oppmuntrende å se så mange barn i kirka.

Men dessverre var det ett ansikt som manglet blant de glade barna. Jeg hadde håpet å treffe Vivianne igjen, men hun var ikke der. Da jeg så noen av vennene hennes som jeg hadde tatt bilder av sammen med henne, kjente jeg et stikk i hjertet.

Bare et par måneder før vi kom til Benin, døde Vivianne helt uventet. Hun hadde spist giftig cassava da hun var hjemme alene og det var moren som fant henne. Til og med heksedoktoren som kom for å finne ut av den åndelige grunnen til at hun var død sa til Suzy at det var på grunn av cassava. Moren hennes hadde sagt at hun ikke matte spise det, men av en eller annen grunn var hun ulydig og matte bøte med livet.

Jeg husker Viviannes stille væremåte og de store, mørke øynene som viste at det var mye som foregikk inni hodet hennes. Jeg så henne først hos Suzy, der hun kom stille inn og fikk en tallerken med spaghetti.

Vi stoler på at engler verner om grava hennes og at Vivianne vil bli vekt opp når Jesus kommer tilbake. Vi er lei oss for at hun ikke er her, men vi er glade for at vi kan regne med å treffe henne igjen. Det var mye hun ikke ikke kunne, men vi tror at hun kjente Jesus og at Han vil ta henne med til himmelen.

Livet er kort og uvisst her i Benin. Den gjenomsnittelige levealderen her er bare 60 år. Mange barn og voksne dør altfor tidlig, av ulike grunner som mange ganger kunne vært forebygget. Det er en av de store grunnene til at vi er her. Vi er her for å hjelpe folk å leve lenger. Ikke liv som bare er et par tiår lengre, men liv som måles i Guds målestokk. Vi er her så det kan være noe glede midt i all sorgen. Vi er her, slik at mange andre fra otammari-folket kan ha håpet om å få treffe Vivianne igjen. Takk for at dere hjalp oss å komme hit og takk for at dere ber for arbeidet vårt her!

Dette innlegget ble først publisert som artikkel i Adventist Frontiers i desember 2011. Skrevet av Jason.

  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post26

Flere bilder

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Tue, September 27, 2011 19:53:41


Afrikansk finstas... i hvert fall på foreldrene. Reuben nekter å bruke buksa som hører til skjorta, så vi får se om vi kan finne noe han liker bedre siden.

Mye moro man kan ha med barn! Når Reuben så Jason og denne gutten hinke rundt ville han også være med på moroa.

Dale Goodson har brukt mye tid på å hjelpe oss å forstå hvordan vi kan formidle evangeliet på en måte som de vi skal formidle det til kan forstå. Her er Jason med å skrive på tavla.

  • Comments(1)//missionblog2.aluwini.no/#post25

En tur til Togo - del 2

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Tue, September 20, 2011 22:29:37

Og hvorfor er vi i Lomé? Ikke for å være turister. Vi er på AFMs 2. misjonskurs, som de kaller P2T (Phase 2 Training). Det er et intensivt 3-ukers kurs, med forelesninger og workshops. Hele teamet vi skal jobbe med er her og misjonærer fra et prosjekt i Mali - Neil og Holly Lovitt. Sistnevnte har to barn på 3 og 5, så det passer ypperlig for Reuben. De blir passa i rommet ved siden av der kurset holdes, av hun som skal være studentmisjonær i Otammari-prosjektet det året som kommer. Naomi fra Tyskland.

Denne delen av AFMs opplæring er lagt opp for å hjelpe misjonærene vite hvordan de skal gå fram i evangelismefasen for å møte folkegruppen sin på riktig måte. Som det blir presisert, “Hvis disse folkene hadde vært lette å nå med evangeliet, så hadde vært nådd for lenge siden!” Så det må mye kulturstudium, bønn og brainstorming til for å finne ut hvordan man effektivt kan kommunisere evangeliet slik at flest mulig kan ha et solid grunnlag å begrunne sitt valg om å tro på Jesus, hvis de velger det.

Jeg tror jeg skal prøve å formidle mer om kurset i et annet blogginlegg, for jeg tør bare å prøve meg på å laste opp 3 bilder per innlegg, så vi får se når det kan bli tid til det. :) Takk for interessen!

Kurset holdes i det nye gjestehuset som tilhører Adventistsamfunnet i Lomé. Det ligger vegg i vegg med unionskontoret. Se bilder av rommet vårt på facebook.


Holly Lovitt leser for ungene. Mine to er litt distraherte.


Det nyeste familiebildet. Kokospalme i bakgrunnen. :)

  • Comments(3)//missionblog2.aluwini.no/#post24

En tur til Togo - del 1

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Tue, September 20, 2011 22:15:00

Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg på en stund, men det har sine logiske årsaker. Søndag 11. september dro vi fra Cotonou, Benin til Lomé i Togo - med taxi. :) Det er ikke langt mellom de to store byene, så de sier at turen tar 3 timer. I vårt tilfelle tok den 5, men det føltes ikke så langt det heller. Vi hadde en personbiltaxi for oss selv, så det var lett å be ham stoppe hvis vi fant noe spiselig langs veien vi ville kjøpe. Jeg spiste en pose (ca. 2 dl) med hjemmelagede soyakjeks, for eksempel. Kjempe-godt!

Turen gikk strålende. Vi kjørte med åpne vinduer, så temperaturen var behagelig. Reuben og Kaia syns det var kjempe-spennende og så mye å se rundt seg. Frontruta var så som så å se gjennom, men sjåføren vår var nok godt fornøyd med at han fortsatt hadde en. I tillegg til sjåføren hadde vi selskap av Michée Badé, en annen AFM misjonær, som jeg har nevnt tidligere - vår egen tilvenningsguide. Han og Jason tok ansvar da vi kom til grensa mellom Benin og Togo, så vi andre kunne bare vente i skyggen av et tre, så tok de seg av å skaffe alle sammen visum. I treet vi venta under så vi noen nydelige fugler - knallgule på brystet, svarte hoder og litt flekkete vinger. De hadde kulereir i treet og det var helt fullt. Hadde lyst til å ta bilde av det, men var litt redd de skulle bli suspekte der på grensa, så jeg lot det være. Kanskje noen kan hjelpe meg å finne ut hva slags fugler det var?

For å klare å laste opp alle bildene avslutter jeg del 1 her og fortsetter del 2 snart.




  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post23

Vårt daglige brød

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Tue, September 06, 2011 16:17:45

Her vi bor nå, på SDA Mission Guest House, har vi ikke noe eget kjøkken, så vi spiser enten brødmat på rommet eller ute på en gaterestaurant. Restaurant er nok litt overdrevet, for det ligner nok mer på et suppekjøkken med litt utvidet meny. Spaghetti med omelett har vi spist et par ganger. I går kveld var jeg kreativ og lagde guacamole med avocado, rød løk (den eneste løken de har her), tomater, sitron (i lime-størrelse) og salt, som vi spiste på brød - hvit baguette. Benin har da tross alt vært en fransk koloni.

Men under er et bilde av det som nok det mest ukjente jeg har spist til nå. Ris og casava med peppersaus (med småfisk i, mest bein). Strødd over er det løk, tomat, avocado og fritert banan. Minus fisken så er dette et knall-godt måltid! Jeg er jo oppvokst vegetarianer, så det er litt overgang å spise fisk, men det går greit. Skal på ingen måte klage, men Jason og jeg gleder oss begge til vi har vårt eget kjøkken... Jeg har sett både kål, aubergine og ocra på markedet som jeg kunne tenke meg å lage mat av.

Bon appetitt!



  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post22

En bønneopplevelse

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Sun, September 04, 2011 12:24:27

Onsdag kveld, den første hele dagen vi hadde vært i Benin, var vi på bønnemøte i ei adventkirke ikke langt fra der vi bor. Jeg skjønte jo ingenting av det som ble sagt, hodet var et eneste kaos av tanker og inntrykk. Men mot slutten av møtet skjedde noe jeg skjønte. Man skulle gå sammen to og to og be en velsignelse for hverandre. Hun ba først. En kort bønn på fransk og jeg skjønte vel bare begynnelsen, slutten og ordet velsigne. Så ba jeg for henne på engelsk, om glede og fred. En veldig god opplevelse å ha min første dag i Benin.

Chimene og jeg utafor kirka.

  • Comments(1)//missionblog2.aluwini.no/#post21

Vår første sabbat i Benin

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Sat, September 03, 2011 18:02:22

Det første jeg tenkte da jeg våkna var ikke, “Dette er vår første sabbat i Benin,” men: “I dag blir Reuben 3 år!” Han har gleda seg veldig til bursdagen sin etter at både bestemor og pappa hadde bursdag før i sommer og han har vært veldig klar på at da skulle han få gaver, og det har han fått. Desverre fikk han feber også, fra morran av, men vi satser på at ettermiddagsluren vil ta hånd om den.

Sabbatsskolen her begynner kl. 09.00, med innledning og allsang. I menigheten vi gikk i her i Cotonou blei alt oversatt fra fransk til fon forfra. Fon er hovedstammespråket her i sør-Benin. Etter en liten stund tok jeg med barna ut og satt på benker under bølgeblikktak på barnesabbatsskolen. Der var det en dame som fortalte om hvor viktig det er å komme i kirka, og at hvis foreldrene ikke er adventister så kan man invitere dem med, så kanskje de blir det etter hvert. Det var det jeg kunne forstå av fransken, og resten av tida satt vi og så på de andre ungene og smilte til hverandre.

Det var ikke noe pause mellom sabbatsskolen og gudstjenesten, så vidt jeg la merke til, men gudstjenesten begynner ved at koret kommer syngende opp midtgangen. Det gjør de i Tanzania også, og det er noe av det jeg liker best her. Godt tips til gudstjenesteledere i Norge! Selvfølgelig er det ikke alle menigheter i Norge som har et kor, men man kan jo bare samle noen sangglade mennesker - det er omtrent slik det er her. Jeg tror de var en 10-12 stykker, kanskje ikke så mange en gang... Under talen var de mindre høyrøstede og responderende enn jeg hadde forventet, så det var interessant å legge merke til. De sa vel “Amen” litt mer enn i en norsk forsamling, men ikke spesielt mye.

Når gudstjenesten var over sang koret menigheten ut igjen, altså koret sto og sang til hele menigheten hadde gått ut. Det er et flott postludium! Og på utsida hilser man på taleren og de andre som var framme på talerstolen i det man går ut. Det var en varm og åpen menighet med mange smil, selv om jeg ikke skjønte særlig mye (les: omtrent ingenting) av det som foregikk. Vår første sabbat i Benin har absolutt vært en velsignet dag. God sabbat!

  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post20

I Benin!!!

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Wed, August 31, 2011 22:56:27

Takk til alle som har bedt for reisa vår til Benin! Dere har så absolutt blitt bønnhørt! Nå har vi vært i Benin litt over et døgn, og det har vært fantastisk! For det første var turen nedover helt overraskende god til å være så lang tur med 2 små unger. Vi sto opp 02.15 og dro fra Skotselv kl. 03.00. Snille tante Kristel (Næsheim) kjørte oss, siden hun har bil med tilhengerfeste - og tilhenger. Det var mye som skulle med, hele 7 kofferter og 2 bilseter. Det høres mye ut, men i de 7 koffertene er altså et helt flyttelass, så da blir det ikke så mye likevel. Jason har vært ute og kjøpt såpe i dag, for eksempel. Og balje til å bade ungene i.


Men, tilbake til turen. Flyet gikk 06.30 fra Gardermoen til Brussel, og vi hadde akkurat passe med tid på flyplassen i forkant. Slapp å stresse og slapp å vente. Siden det var den første flyturen var alle spente og fornøyde og den var i tillegg kort, så under 2 timer seinere tok vi beina fatt for å finne neste “gate”. Det var ikke for mye ventetid der heller, vi fant på nok å drive med og så var det flytur til Cotonou, Benin med mellomlanding i Ouagadougou, Burkina Faso. Siden det ikke kom på nye passasjerer i Ouagadougou kunne flyet lette tidligere enn beregna, og vi ankom Cotonou 40 minutter tidligere enn planlagt! Det skjer ikke ofte...


Da vi sto og venta på bagasjen hadde vi noen nervepirrende minutter mens flere og flere passasjer tok bagasjen sin og gikk, men, takk til Gud, kom all vår bagasje trillende ut på båndet nesten samtidig. Det var absolutt noe å være takknemlig for! Og i tillegg stoppa de oss ikke i tollen, så da var det rett ut til Michée Badé som sto og venta på oss og sammen med Adventistmisjonens kasserer, Jules Agbodja, kjørte oss til SDA Mission Guest House, vårt tilholdssted de kommende dagene.


Burde selvfølgelig fortelle mye mer, men det kommer. Nå er det seint og Internett-USB-en skal leveres tilbake til han jeg låner den av. Gud er god!

  • Comments(3)//missionblog2.aluwini.no/#post19
Next »