Magnhild og Jason Harral

Magnhild og Jason Harral

Med kurs for Benin, Afrika

Magnhild og Jason Harral er tatt opp som misjonærer i Adventist Frontier Missions. Her kan du følge dem hele veien, fra forberedelser til utreise.

En tur til Togo - del 1

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Tue, September 20, 2011 22:15:00

Beklager at jeg ikke har latt høre fra meg på en stund, men det har sine logiske årsaker. Søndag 11. september dro vi fra Cotonou, Benin til Lomé i Togo - med taxi. :) Det er ikke langt mellom de to store byene, så de sier at turen tar 3 timer. I vårt tilfelle tok den 5, men det føltes ikke så langt det heller. Vi hadde en personbiltaxi for oss selv, så det var lett å be ham stoppe hvis vi fant noe spiselig langs veien vi ville kjøpe. Jeg spiste en pose (ca. 2 dl) med hjemmelagede soyakjeks, for eksempel. Kjempe-godt!

Turen gikk strålende. Vi kjørte med åpne vinduer, så temperaturen var behagelig. Reuben og Kaia syns det var kjempe-spennende og så mye å se rundt seg. Frontruta var så som så å se gjennom, men sjåføren vår var nok godt fornøyd med at han fortsatt hadde en. I tillegg til sjåføren hadde vi selskap av Michée Badé, en annen AFM misjonær, som jeg har nevnt tidligere - vår egen tilvenningsguide. Han og Jason tok ansvar da vi kom til grensa mellom Benin og Togo, så vi andre kunne bare vente i skyggen av et tre, så tok de seg av å skaffe alle sammen visum. I treet vi venta under så vi noen nydelige fugler - knallgule på brystet, svarte hoder og litt flekkete vinger. De hadde kulereir i treet og det var helt fullt. Hadde lyst til å ta bilde av det, men var litt redd de skulle bli suspekte der på grensa, så jeg lot det være. Kanskje noen kan hjelpe meg å finne ut hva slags fugler det var?

For å klare å laste opp alle bildene avslutter jeg del 1 her og fortsetter del 2 snart.




  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post23

Vårt daglige brød

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Tue, September 06, 2011 16:17:45

Her vi bor nå, på SDA Mission Guest House, har vi ikke noe eget kjøkken, så vi spiser enten brødmat på rommet eller ute på en gaterestaurant. Restaurant er nok litt overdrevet, for det ligner nok mer på et suppekjøkken med litt utvidet meny. Spaghetti med omelett har vi spist et par ganger. I går kveld var jeg kreativ og lagde guacamole med avocado, rød løk (den eneste løken de har her), tomater, sitron (i lime-størrelse) og salt, som vi spiste på brød - hvit baguette. Benin har da tross alt vært en fransk koloni.

Men under er et bilde av det som nok det mest ukjente jeg har spist til nå. Ris og casava med peppersaus (med småfisk i, mest bein). Strødd over er det løk, tomat, avocado og fritert banan. Minus fisken så er dette et knall-godt måltid! Jeg er jo oppvokst vegetarianer, så det er litt overgang å spise fisk, men det går greit. Skal på ingen måte klage, men Jason og jeg gleder oss begge til vi har vårt eget kjøkken... Jeg har sett både kål, aubergine og ocra på markedet som jeg kunne tenke meg å lage mat av.

Bon appetitt!



  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post22

En bønneopplevelse

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Sun, September 04, 2011 12:24:27

Onsdag kveld, den første hele dagen vi hadde vært i Benin, var vi på bønnemøte i ei adventkirke ikke langt fra der vi bor. Jeg skjønte jo ingenting av det som ble sagt, hodet var et eneste kaos av tanker og inntrykk. Men mot slutten av møtet skjedde noe jeg skjønte. Man skulle gå sammen to og to og be en velsignelse for hverandre. Hun ba først. En kort bønn på fransk og jeg skjønte vel bare begynnelsen, slutten og ordet velsigne. Så ba jeg for henne på engelsk, om glede og fred. En veldig god opplevelse å ha min første dag i Benin.

Chimene og jeg utafor kirka.

  • Comments(1)//missionblog2.aluwini.no/#post21

Vår første sabbat i Benin

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Sat, September 03, 2011 18:02:22

Det første jeg tenkte da jeg våkna var ikke, “Dette er vår første sabbat i Benin,” men: “I dag blir Reuben 3 år!” Han har gleda seg veldig til bursdagen sin etter at både bestemor og pappa hadde bursdag før i sommer og han har vært veldig klar på at da skulle han få gaver, og det har han fått. Desverre fikk han feber også, fra morran av, men vi satser på at ettermiddagsluren vil ta hånd om den.

Sabbatsskolen her begynner kl. 09.00, med innledning og allsang. I menigheten vi gikk i her i Cotonou blei alt oversatt fra fransk til fon forfra. Fon er hovedstammespråket her i sør-Benin. Etter en liten stund tok jeg med barna ut og satt på benker under bølgeblikktak på barnesabbatsskolen. Der var det en dame som fortalte om hvor viktig det er å komme i kirka, og at hvis foreldrene ikke er adventister så kan man invitere dem med, så kanskje de blir det etter hvert. Det var det jeg kunne forstå av fransken, og resten av tida satt vi og så på de andre ungene og smilte til hverandre.

Det var ikke noe pause mellom sabbatsskolen og gudstjenesten, så vidt jeg la merke til, men gudstjenesten begynner ved at koret kommer syngende opp midtgangen. Det gjør de i Tanzania også, og det er noe av det jeg liker best her. Godt tips til gudstjenesteledere i Norge! Selvfølgelig er det ikke alle menigheter i Norge som har et kor, men man kan jo bare samle noen sangglade mennesker - det er omtrent slik det er her. Jeg tror de var en 10-12 stykker, kanskje ikke så mange en gang... Under talen var de mindre høyrøstede og responderende enn jeg hadde forventet, så det var interessant å legge merke til. De sa vel “Amen” litt mer enn i en norsk forsamling, men ikke spesielt mye.

Når gudstjenesten var over sang koret menigheten ut igjen, altså koret sto og sang til hele menigheten hadde gått ut. Det er et flott postludium! Og på utsida hilser man på taleren og de andre som var framme på talerstolen i det man går ut. Det var en varm og åpen menighet med mange smil, selv om jeg ikke skjønte særlig mye (les: omtrent ingenting) av det som foregikk. Vår første sabbat i Benin har absolutt vært en velsignet dag. God sabbat!

  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post20

I Benin!!!

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Wed, August 31, 2011 22:56:27

Takk til alle som har bedt for reisa vår til Benin! Dere har så absolutt blitt bønnhørt! Nå har vi vært i Benin litt over et døgn, og det har vært fantastisk! For det første var turen nedover helt overraskende god til å være så lang tur med 2 små unger. Vi sto opp 02.15 og dro fra Skotselv kl. 03.00. Snille tante Kristel (Næsheim) kjørte oss, siden hun har bil med tilhengerfeste - og tilhenger. Det var mye som skulle med, hele 7 kofferter og 2 bilseter. Det høres mye ut, men i de 7 koffertene er altså et helt flyttelass, så da blir det ikke så mye likevel. Jason har vært ute og kjøpt såpe i dag, for eksempel. Og balje til å bade ungene i.


Men, tilbake til turen. Flyet gikk 06.30 fra Gardermoen til Brussel, og vi hadde akkurat passe med tid på flyplassen i forkant. Slapp å stresse og slapp å vente. Siden det var den første flyturen var alle spente og fornøyde og den var i tillegg kort, så under 2 timer seinere tok vi beina fatt for å finne neste “gate”. Det var ikke for mye ventetid der heller, vi fant på nok å drive med og så var det flytur til Cotonou, Benin med mellomlanding i Ouagadougou, Burkina Faso. Siden det ikke kom på nye passasjerer i Ouagadougou kunne flyet lette tidligere enn beregna, og vi ankom Cotonou 40 minutter tidligere enn planlagt! Det skjer ikke ofte...


Da vi sto og venta på bagasjen hadde vi noen nervepirrende minutter mens flere og flere passasjer tok bagasjen sin og gikk, men, takk til Gud, kom all vår bagasje trillende ut på båndet nesten samtidig. Det var absolutt noe å være takknemlig for! Og i tillegg stoppa de oss ikke i tollen, så da var det rett ut til Michée Badé som sto og venta på oss og sammen med Adventistmisjonens kasserer, Jules Agbodja, kjørte oss til SDA Mission Guest House, vårt tilholdssted de kommende dagene.


Burde selvfølgelig fortelle mye mer, men det kommer. Nå er det seint og Internett-USB-en skal leveres tilbake til han jeg låner den av. Gud er god!

  • Comments(3)//missionblog2.aluwini.no/#post19

Snart, veldig snart

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Sun, August 28, 2011 23:33:34
I skrivende stund er det under 36 timer til flyet vårt går fra Gardermoen tirsdag den 30. august kl. 06.30. Vi flyr Brussels Airlines, så vi skal først til Brüssel og bytte fly der og så mellomlande i Ouagadougou, Burkina Faso før vi ankommer Cotonou, Benin 18.40 samme kveld. Så nå nærmer avreisen seg raskt. Og det er altfor mye igjen å gjøre.


Men - jeg vil benytte anledningen til å takke alle som trofast følger med her på bloggen. De siste ukene og månedene (jeg ser at det er legge siden vi har blogga her...) har vært veldig travle og slitsomme. Å rydde ut av et helt hus med 3 etasjer, vaske det, selge det og flytte ut resten mens man jobber og har 2 barn har vært et ork. Særlig mot slutten. Men vi har fått masse hjelp og støtte - og jeg vet at dette er noe alle misjonærer går gjennom. (Akkurat nå får det meg til å være overrasket over at folk i det hele tatt valgte å reise ut før - da til og med selve reisen kunne ta flere uker!)


Så konklusjonen er - som noen sa til meg på misjonssabbaten i Sandefjord sist sabbat - uten Gud får vi ikke til noen ting. Nå gleder vi oss til å gå inn i tidsmaskina fra Brussels Airlines og til å komme ut i en helt annen verden.


To barn som gleder seg til å "bo i Afrika", som Reuben ofte snakker om.


  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post18

To småmynter

ForberedelserPosted by Magnhild og Jason Harral Wed, April 27, 2011 19:50:29
“Når jeg får meg en jobb, vil jeg gjerne være med å støtte prosjektet deres,” sa en studerende venn av meg.

“Tusen takk,” svarte jeg. “Det setter vi pris på.”

Dessverre er det mange som syns at hvis de ikke kan gi $100 i måneden, så kan de like godt la være å gi noe. En dame sa, “Jeg kan ikke gi dere $100 i måneden, så jeg gir dere bare dette engangsbeløpet.” Selvfølgelig setter vi pris på alle som gir. Noen av giverne våre gir $5 eller $10 i måneden, og det syns vi er fantastisk. Når mange gir et lite beløp hver måned gir det støtten vi mottar et godt fundament som er stabilt og varig.

Selvfølgelig setter vi også stor pris på de som kan gi $50, $100 eller $200 i måneden. Det er bare så trist å tenke at mange syns små månedlige bidrag er uvesentlige. Fem dollar virker kanskje lite her i vesten, men på misjonsmarken kan det nå veldig langt.

“Hmm. Fem dollar i måneden er jo ikke mye. Det er jo bare fire Euro eller noe sånt. Det kan jeg jo ha råd til selv om jeg ikke har en jobb. Jeg bruker jo så mye på godteri eller brus uansett. Kanskje jeg kan begynne å gi med det samme.” Lyset hadde gått opp for kameraten min. Kanskje sannheten om enkens to småmynter hadde vunnet ennå en sjel!


Dette innlegget ble opprinnelig trykket som en artikkel i mars-utgaven av Adventist Frontiers.

  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post17

Heisann!

ForberedelserPosted by Magnhild og Jason Harral Sun, March 13, 2011 22:17:45
Hei, jeg heter Buben! Noen ganger sier jeg “Reuben”, men det er lettere å si Buben. Jeg liker tog. Jeg liker broer også. Vi kjører under en togbro på vei til sabbatsskolen.

Vet du hva? Jeg er en storebror. Jeg er en snill storerbror. Det var det bestemor som lærte meg å si. Lillesøstra mi heter Kaia Renée. Hun er så liten, ,og hun gråter mye. Pappa sier at jeg pleide å gråte mye, men det tror ikke jeg. Selv om hun gråter er jeg glad for å ha ei lillesøster. Jeg smilte da jeg så henne for første gang. Jeg liker å holde henne og klemme henne.

Kaia var i magen til mamma. Mamma og Pappa sa at det var en baby der inne. Jeg skjønte ikke hva det betydde. Nå skjønner jeg det. Jeg liker å ha en lillesøster. Hun er så søt! Du burde komme på besøk en gang, så kan du se det selv. Jeg ga henne en rosa bamse på sykehuset. Jeg tror hun likte den. Jeg liker å vite hva Kaia driver med, så jeg spør ofte mamma, “Baby gjør?”

Mamma og Pappa snakker mye om at vi skal bo i Afrika snart. Jeg skjønner det ikke helt, men det blir sikkert fint, det også. Tante Ingeborg viste meg en bok med bilder fra Benin. Jeg har noen venner fra Afrika, og jeg liker dem. Jeg tror jeg kommer til å få flere venner når jeg bor der, og at vi skal ha det gøy når vi leker. Jeg håper det er noen tog og broer i Afrika. Jeg tror Kaia også vil like å bo i Afrika.


Reubens første møte med Kaia.


"Jeg er en snill storebror," sier Reuben.

- - -

Dette innlegget ble først trykket som artikkel i Adventist Frontiers februar 2011.

  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post16
« PreviousNext »