Magnhild og Jason Harral

Magnhild og Jason Harral

Med kurs for Benin, Afrika

Magnhild og Jason Harral er tatt opp som misjonærer i Adventist Frontier Missions. Her kan du følge dem hele veien, fra forberedelser til utreise.

Kornmøller og verdensbilder

ForberedelserPosted by Magnhild og Jason Harral Sun, January 09, 2011 11:02:59
Her er det nyhetsbrevet vi sendte ut i August, for de som fikk det ikke via brev eller e-post.


I det du går nedover den støvete gata i en by i Vest-Afrika, hører du plutselig en dunkende lyd. Blant barn som roper, hunder som bjeffer og biler som tuter, blir dunkinga høyere og høyere. Snart skjønner du at den taktfaste lyden kommer fra et mursteinshus ved siden av veien.

“Hva er den lyden, Eric?” spør du studentmisjonæren som er med deg. “Det er dieselmotoren på kornmølla,” svarer han.

I det du nærmer deg huset med mølla i, kommer tre barn til syne i vinduet. De roper noe til deg. Lyden av dieselmotoren gjør at du ikke kan høre hva de sier, men kroppsspråket deres får deg til å skjønne at de vil at du skal ta bilde av dem. Det gjør du med glede. Så smiler du, vinker til de smilende barna og går videre.

Når lyden av mølla er langt nok unna, fortsetter du samtalen. “Hvorfor var hånda til gutten helt hvit?” spør du. “Fordi han bruker hele dagen på å dytte melet ned mot møllehjulet.” Eric har vært her lenge nok til å vite så mye om kulturen at du føler deg som et uvitende barn i forhold.

“Hvorfor gjør de det sånn? Er ikke det uhygienisk? Tar det ikke veldig lang tid å male korn på den måten? Hvorfor bruker de ikke et annet system?” Tanker om å møte folks behov og skaffe dem en bedre mølle fyller hodet ditt. “I Tanzania kan en hammermølle male 20 liter korn på tre minutter.”

“Det vil ta over en time på disse møllene,” sier Eric.

Du begynner å tenke på hvordan det ville gi deg respekt og troverdighet hvis du kunne skaffe dem en hammermølle. Det ville spare dem både tid og arbeid. Det er helt sikkert en del av Guds plan for arbeidet ditt her!

“Før du begynner å forandre ting, er det noe du bør tenke over,” advarer Eric. “Hvorfor bruker de denne typen mølle? Har de en grunn til det? Kanskje de har valgt denne mølletypen over andre typer. Hva slags fordeler får de av denne? Produserer denne en meltype som de liker bedre enn andre? Skaffer den jobb til folk som ellers ikke ville hatt noe å gjøre? Hva ville gutten med den hvite hånda drive med hvis han ikke jobba i mølla?”

“I tillegg,” fortsetter han, “selv om mølla de bruker i Tanzania kan produsere likt eller bedre mel på en tiendedel av tida, er det et nyttig verktøy å introdusere i en kultur der det å spare tid ikke er en prioritet? Kunne det å få inn en raskere mølle introdusere et skadelig konkurranselement i samfunnet? Selv om du finner gode svar på alle disse spørsmålene, er det å importere kornmøller den beste måten du kan bruke tid og penger på som misjonær?”

“Du har kommet inn i et nytt samfunn. Du kommer med ditt verdensbilde og din forståelse av tid og effektivitet. Hvordan vil du kunne vite om dine idéer for forbedring faktisk vil tjene til folkets beste, hvis du ikke har brukt tid på å finne ut hvorfor de gjør ting slik de gjør? Smilene på barna i det øredøvende bråket viser at de er lykkeligere enn mange av dine egne landsmenn. Vær forsiktig så du ikke tar bort de smilene i et forsøk på å hjelpe dem.”

-----------------------------

Dette er noe av det jeg erfarte i oktober, og det er et forsøk på å involvere dere i tankeprosessene vi går gjennom her på AFMs misjonskurs. Vårt syn på hva det vil si å være effektive misjonærer har blitt utfodret. Vi prøver å tenke gjennom planene våre for oppgaven som er foran oss, og det er ikke alltid like lett.

“Dere må fortjene retten til å bli hørt,” er noe lærerne våre ofte sier. Vi må lære å lytte før vi snakker, å lære før vi underviser og å forstå før vi kan bli forstått.

Folk spør ofte når vi planlegger å dra til Benin. Timeplanen på dette tidspunktet er formet av den hyggelige begivenheten vi ser fram til i desember. Da skal Reuben bli storebror! Den lille forventes rundt 11. desember, og vi planlegger å være i Norge for fødselen. Så håper vi å reise til Benin i januar 2011. Det avhenger selvfølgelig av at alle midlene har kommet inn til da. Nå mangler vi bare i underkant av $1000/mnd i månedlig støtte og
$10 000 på engangsbeløpet. Hvis du har lyst til å være med å støtte, så bare gi beskjed.

I høst planlegger vi å fokusere på å lære så mye fransk som mulig. Jason planlegger også å ta et spesielt førstehjelpskurs i Sverige, for å lære hvordan man kan ta hånd om skader langt fra sykehus. I tillegg skal vi reise rundt i Norge og Europa for å fortelle om Otammari-prosjektet.

Vi ber om at Gud vil fortsette å velsigne dere og gi dere styrke, kraft og fred! Fortsett gjerne å be for oss også!


  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post14