Magnhild og Jason Harral

Magnhild og Jason Harral

Med kurs for Benin, Afrika

Magnhild og Jason Harral er tatt opp som misjonærer i Adventist Frontier Missions. Her kan du følge dem hele veien, fra forberedelser til utreise.

Vår første sabbat i Benin

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Sat, September 03, 2011 18:02:22

Det første jeg tenkte da jeg våkna var ikke, “Dette er vår første sabbat i Benin,” men: “I dag blir Reuben 3 år!” Han har gleda seg veldig til bursdagen sin etter at både bestemor og pappa hadde bursdag før i sommer og han har vært veldig klar på at da skulle han få gaver, og det har han fått. Desverre fikk han feber også, fra morran av, men vi satser på at ettermiddagsluren vil ta hånd om den.

Sabbatsskolen her begynner kl. 09.00, med innledning og allsang. I menigheten vi gikk i her i Cotonou blei alt oversatt fra fransk til fon forfra. Fon er hovedstammespråket her i sør-Benin. Etter en liten stund tok jeg med barna ut og satt på benker under bølgeblikktak på barnesabbatsskolen. Der var det en dame som fortalte om hvor viktig det er å komme i kirka, og at hvis foreldrene ikke er adventister så kan man invitere dem med, så kanskje de blir det etter hvert. Det var det jeg kunne forstå av fransken, og resten av tida satt vi og så på de andre ungene og smilte til hverandre.

Det var ikke noe pause mellom sabbatsskolen og gudstjenesten, så vidt jeg la merke til, men gudstjenesten begynner ved at koret kommer syngende opp midtgangen. Det gjør de i Tanzania også, og det er noe av det jeg liker best her. Godt tips til gudstjenesteledere i Norge! Selvfølgelig er det ikke alle menigheter i Norge som har et kor, men man kan jo bare samle noen sangglade mennesker - det er omtrent slik det er her. Jeg tror de var en 10-12 stykker, kanskje ikke så mange en gang... Under talen var de mindre høyrøstede og responderende enn jeg hadde forventet, så det var interessant å legge merke til. De sa vel “Amen” litt mer enn i en norsk forsamling, men ikke spesielt mye.

Når gudstjenesten var over sang koret menigheten ut igjen, altså koret sto og sang til hele menigheten hadde gått ut. Det er et flott postludium! Og på utsida hilser man på taleren og de andre som var framme på talerstolen i det man går ut. Det var en varm og åpen menighet med mange smil, selv om jeg ikke skjønte særlig mye (les: omtrent ingenting) av det som foregikk. Vår første sabbat i Benin har absolutt vært en velsignet dag. God sabbat!

  • Comments(0)//missionblog2.aluwini.no/#post20