Magnhild og Jason Harral

Magnhild og Jason Harral

Med kurs for Benin, Afrika

Magnhild og Jason Harral er tatt opp som misjonærer i Adventist Frontier Missions. Her kan du følge dem hele veien, fra forberedelser til utreise.

Vivianne

Utreise og etablering i BeninPosted by Magnhild og Jason Harral Wed, February 22, 2012 17:43:26

Vivianne satt på gulvet med munnen full av spaghetti. Hun så rundt seg med de store, pene øynene sine. Suzy sa at Vivianne snakket enda mindre fransk enn meg, så da sier det selv at vi ikke kunne ha noen samtale. Dette var i 2009, da jeg kom på et to-ukers besøk.

Den første sabbaten vi var i menigheten i Natitingou, fikk vi en varm velkomst av menighetsmedlemmene. Mange av dem husket meg fra da jeg var her for to år siden, og noen av dem sa de hadde bedt for oss lenge.

“Simeon? Augustin? Donné?” Jeg prøvde å matche de navnene jeg husket med de barne jeg kjente igjen. De fleste barna jeg husker kommer fortsatt i kirka hver sabbat, og de jeg huska navnet på var spesielt begeistra for å se meg. Det var oppmuntrende å se så mange barn i kirka.

Men dessverre var det ett ansikt som manglet blant de glade barna. Jeg hadde håpet å treffe Vivianne igjen, men hun var ikke der. Da jeg så noen av vennene hennes som jeg hadde tatt bilder av sammen med henne, kjente jeg et stikk i hjertet.

Bare et par måneder før vi kom til Benin, døde Vivianne helt uventet. Hun hadde spist giftig cassava da hun var hjemme alene og det var moren som fant henne. Til og med heksedoktoren som kom for å finne ut av den åndelige grunnen til at hun var død sa til Suzy at det var på grunn av cassava. Moren hennes hadde sagt at hun ikke matte spise det, men av en eller annen grunn var hun ulydig og matte bøte med livet.

Jeg husker Viviannes stille væremåte og de store, mørke øynene som viste at det var mye som foregikk inni hodet hennes. Jeg så henne først hos Suzy, der hun kom stille inn og fikk en tallerken med spaghetti.

Vi stoler på at engler verner om grava hennes og at Vivianne vil bli vekt opp når Jesus kommer tilbake. Vi er lei oss for at hun ikke er her, men vi er glade for at vi kan regne med å treffe henne igjen. Det var mye hun ikke ikke kunne, men vi tror at hun kjente Jesus og at Han vil ta henne med til himmelen.

Livet er kort og uvisst her i Benin. Den gjenomsnittelige levealderen her er bare 60 år. Mange barn og voksne dør altfor tidlig, av ulike grunner som mange ganger kunne vært forebygget. Det er en av de store grunnene til at vi er her. Vi er her for å hjelpe folk å leve lenger. Ikke liv som bare er et par tiår lengre, men liv som måles i Guds målestokk. Vi er her så det kan være noe glede midt i all sorgen. Vi er her, slik at mange andre fra otammari-folket kan ha håpet om å få treffe Vivianne igjen. Takk for at dere hjalp oss å komme hit og takk for at dere ber for arbeidet vårt her!

Dette innlegget ble først publisert som artikkel i Adventist Frontiers i desember 2011. Skrevet av Jason.

  • Comments(0)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.